Dag 5 og 6 samt den store finalen i Paris!

Da var det dagen etter dagen, og målgangen i Paris er vel gjennomført, vi har feiret med familie, gamle venner og nye venner som er vunnet på turen!

Navigeringen har gått som på skinner dag 5 og 6, og vi hadde turens desidert beste dag på dag 6.  Etappen bestod av ca. 18 mil med rullende åser i et bildeskjønt landskap, med gnistrende sol og laget holdt et meget jevnt tråkk hele dagen gjennom.  Det er jo ikke til å komme utenom at noe vil oppleve å bli slitne etter så mange dager på et lite sykkelsete, men folk har bitt tennene sammen og stått på til siste dråpe med energi har vært trykt ut av kroppen!

Bonusen får man i det man kommer ned en dal og inn en liten landsby, Pierrefonds. Der ligger det ett majestetisk eventyrslott som blir omtalt som ett av Frankrike vakreste. Slike små overraskelser har vi hatt mange på turen, og gjør turen enda mer uforglemmelig

Photo fra Frank Mulliez

Dag 7 skulle være sjarmøretappen inn til Paris, men det var likevel en sykkeltur som var på ca. 11 mil totalt, og ankomst i Paris skulle skje senest kl. 13.30 for å rekke paraden gjennom byen, som hadde avgang kl. 14.00.  Starten på turen gikk veldig greit, men det viste seg at vi hadde gjort en bommert med tanke på veivalget de siste 2 milene, noe som gjorde at vi begge ble lagt i front som navigatører og kjørte en ad-hoc navigering inn til Paris på bitte små sykkelcomputere.  For å si det sånn; jeg er ganske sikker på at Columbus ikke hadde oppdaget Amerika dersom jeg og Gjøran hadde sittet foran på båten hans, det var to rimelig stolte karer som ankom Paris etter gjennomkjøringen!

Ved ankomst ble vi plassert sammen med de tre andre norske lagene på den store plassen hvor vi totalt utgjorde over 1400 syklister, og det var et mektig syn. Lite visste vi hvor imponerende det etterhvert skulle bli, når 1450 syklister lå på hjul til hverandre gjennom 14 kilometer av Paris's gater.  Veiene var sperret av, og vi ble eskortert av femti politimenn på scootere og biler som sørget for at flyten ble opprettholdt mens folk heiet oss frem i gatene.  Gåsehuden krøp frem og ble liggende i tykke lag på alle og enhver når vi syklet rundt Triumfbuen og nærmet oss Eiffeltårnet hvor vi skulle samles.  Her ventet familie, venner, serviceteam og en mengde andre mennesker for å lage en verdig avslutning på turen, og vi var endelig i mål.  Strålende sol, champagne, gode venner og Paris var akkurat den avslutningen en slik tur fortjener, og drømmene i natt gikk på den gode opplevelsen dette har vært!  En opplevelse for livet, det er helt klart.

Vårt lag har syklet 1222 km til inntekt for barnekreftsaken, og tallene ca. to uker før avreise viste at vi hadde samlet inn 47 millioner kroner totalt på alle lagene, og de tre norske lagene ser alle ut til å slå sine uttalte mål!  Vi har syklet gjennom 4 land, vi har forsert bakker, vi har syklet i pøsende regnvær, vi har syklet i gnistrende sol og 40 grader, vi har ganske enkelt gjennomført en enestående sykkeltur sammen med en gjeng enestående mennesker.  Vi må igjen få takke Columbus for den støtten som de har gitt til laget og saken, og håper noen tar opp stafettpinnen til neste år slik at flere får oppleve hvor bra dette er.

Det er fortsatt mulig å støtte saken, så om du har mulighet, send en melding med kodeord TRO til 2160.  Sammen kan vi vinne over sykdommen som krever alt for mange barn hvert år.

Dag 3 og dag 4 er unnagjort, i morgen venter Mur de Huy...

Da er vi ankommet Genk i Belgia, og sitter og tar en pust i bakken på hotellet. Det har vært to harde dager med etapper på hhv, 203 og 193 km, og vi har beveget oss gjennom Tyskland, via en kort etappe i Nederland til dagens base i Belgia.  Dagens etappe var nok den som tæret mest på oss alle av de to, med temperaturer langt over 30 grader, men med fornuftig kjøring og pauser ved behov er alle deltakerne dratt pent gjennom til slutten!

 

Når man tenker på hvor langt disse distansene er, så har begge dagene vært på mellom ni og en halv og ti timer på sykkelsetet, og det er nok det å sitte på sykkelsetet som kanskje har vært det hardeste punktet for oss begge og resten av laget.  Vi passerte halvveis til Paris ved lunsjtider i dag, og det var både en følelse av mestring, lettelse og ikke så rent lite vemodighet at eventyret snart nærmer seg slutten.

 

Team Rynkeby Oslo på tur gjennom en av de utallige alleene i Tyskland.

Morgendagen er en noe kortere etappe på ca 160 km, men den er den mest kuperte av de etappene som vi skal gjennom.  I tillegg har den Mur de Huy innelagt ca midt på etappen, og dette var etappen som Tour de France kjørte på mandag denne uken.  Bakken har vært i flere ritt, og er bare 1,3 km lang fra bunn til topp.  Hva er vel så spesielt med det tenker du?  Joda, den har en stigning på 27% på det bratteste.  For å forsøke å beskrive litt hvor bratt det er, så turte ikke Sigurd Sollien å sykle videre i bakken i fjor da han var redd for å velte bakover!For de fleste av oss er det å skulle komme opp bakken et mål på turen, og vi regner med at alle kommer seg til topps :)

Når det kommer til den jobben som jeg og Gjøran har gjort på forhånd med navigering og rutevalg, så har dette vært en kjempestor suksess!  Vi har så langt ikke møtt noen hindringer som er av nevneverdig grad, og vi viser oss som verdige navigatører i jobben så langt i tro Columbus-ånd!

Vi oppdaterer så snart det er tid, og i mellomtiden koser vi oss med å jobbe oss videre mot det store målet for turen, som er målgangen i Paris!

Dag en og to er unnagjort!

Da er vi vel fremme på hotellet etter dag 2, og turens lengste etappe.
Vi ankom Kiel i går etter å ha tatt båten over fra Oslo, og startet umiddelbart på første etappe  mot Arentzburg øst for Hamburg.

Etappe 1 var en av turens korteste etapper på "bare" ca 11 mil.  Vi startet avgårde i friskt mot, og vi nøt sykling i strålende sol og gode temperaturer. Etterhvert som dagen gikk, så fikk vi oppleve en varme som få av oss var forberedt på, og endte opp med å sykle i opp mot 40 grader til slutt.  Vi senket tempoet betraktelig, og la inn mange drikkepauser for å forsøke å holde væskebalansen i sjakk, men det vi så på som "den enkle" etappen visste seg å bli en større utfordring enn først tenkt.
Vi ankom hotellet rundt kl 16 som første Rynkeby-lag, og fikk satt oss ned med en velfortjent drikke etter en strabasiøs varm tur.

Dagen i dag startet fra hotellet kl 06.30 i et forsøk på unngå den voldsomme varmen som kom ut over ettermiddagen og kvelden, men selv på morgenen var det over 20 grader og vi så frem til nok en varm dag.  Turen var hele turens lengste med hele 230 km fra Arentzburg til Dütlingen sør for Bremen, og alle på laget hadde vel gjort seg opp noen tanker om hvor tungt dette kom til å bli.
Heldigvis for oss, så snudde været, og vi fikk skyer med noen tordenbyger og vesentlig lavere temperaturer enn forespeilet.  Vi landet til slutt på hotellet anført av følgebil med kjempestereoanlegg for full guffe, og vi viste oss virkelig frem for saken.

Ikke minst må vi skryte av serviceteamet vi har med oss. På hver stopp, hopper dem ut av bilene, gjør klar mat, drikke og mye annet god saker. Midt på dagen har vi lunsj, da har halve service teamet reist i forveien og nydelig grillmat har vært laget klart de siste to dagene! Vi gleder oss til fortsettelsen.

I morgen er det turens neste lengst tur med 196 km, og været er heldigvis meldt bra.  Vi gleder oss allerede til å ta fatt på oppgaven, og kommer nok til å oppdatere  siden så snart vi ser en mulighet!

Hilsen

Gjøran og Espen 

Da var alt klart for avreise...

I dag har jeg vært å vinket Espen, Gjøran og resten av Team Rynkeby avgårde før avreise til Paris. For en gjeng, jeg må si at jeg er utrolig imponert over engasjementet disse menneskene viser...og blir spesielt klar over bakgrunnen for hvorfor de gjennomfører denne turen der vi står utenfor Rikshospitalet sammen med Barnekreftforeningen.

Fra scenen (det vil si lasterampen på Østfold sin servicetrailer) informerer Team Rynkeby leder i Norge, Lars-Espen Hansen, om at de allerede hadde passert sitt mål om å samle inn 2,5 MNOK til Barnekreftforeningen. Vanvittig imponerende!

Med en punktering unnagjort er Espen og Gjøran klare for å begi seg ut på den 1200 km lange turen til Paris. Som lagets ruteansvarlig hviler det nå et tungt ansvar på gutta våre for å sørge for at Oslo-teamet kommer frem til Paris neste fredag.

Jeg har spurt gutta hvilke tanker som nå farer gjennom hodene deres før avreise:

Gjøran og Espen kommer til å blogge om sin tur underveis, så er bare og følge med!